To infinity and beyond!

Eg såg ein.. øh.. film (i mangel av bedre superlativer) idag. "Beyond Borders" med Angelina Jolie og Clive Owen.



Filmen handla om ein lege som jobba i en hjelpeorganisasjon som drog rundt i verden og .. hjelpte. På ein av sine offentlige demonstrasjoner er der ei sosietetskvinna som får dårlig samvittighet - og drar t Afrika for å hjelpa. Pengane tar slutt. Legen bjunne å samarbeide med cia (som ska utrydda kommunistane). Kjærlighetsforhold oppstår mellom lege og kvinne. Konflikt oppstår p.g.a. leges samarbeid med cia. osv. Ganske standard hollywood altså.

Filmen begynne ganske ok med skildring av hjelpearbeid. Kanskje litt glorifisering av hjelpearbeiderne og de tynne ungane i Afrika har aldri sitt tynnare ut, men du kan leva med det. Hovedrolleinnehaverne ser alltid pene, sånn som seg hør og bør i ein hollywood-film, enten de jobbe i ørkenen i Etiopia, bushen i bangladesh eller steppene i Tsetsjenia.

Itte kvert blir der for mye stereotyper i filmen. Heltane e ubeskrivelige dedikerte og übermodige, og skurkane er gjønåførte, alkoholiserte slasker. Og så har du dialogen. Sansynligvis skrevet av av ei husmor på valium. Dette stinke det onsdagsfilm av lang vei. Og de har ikkje spart på klisjeane. De rulle ut lika fort som realityseriar på TV. Dette begrense (for det mesta) seg forøvrig t kjærlighetshistorien i filmen.

Hadde me isolert kjærlighetshistorien i et mørkt hål i kjellaren og kasta nykkelen - så hadde dette vært ein.. ok, ikkje ein bra film, men ein brukbar film hvertfall.. Desverre hadde det blitt ein vanvittig kort film. Det heila toppe seg med at filmen blir, i rulleteksten, dedikert t hjelpearbeiderne rundt om i verden.. Det blir litt for dumt itte ein sånnen film..

Filmen kan summeras opp, som Martin Fagervik sa det: (Her røpes slutten av filmen. De som har tenkt å se an ikkje les videre)

"Du vet at en film er dårlig når hovedpersonen sprenges i lufta i slutten - og alt du kan gjøre er å le" (på nordlansk)

Jaja.. måtte bare få det ut eg..